HISTORIKK

 

Pionérårene

Høsten 1944, i krigens mest deprimerende fase, samlet noen ungdommer seg på Fuglset for å starte sangkor. En stille protest mot krigens galskap. Om tyskerne bifalt dette vites ikke, men det var allerede etablert et revymiljø på Fuglset som tyskerne så mellom fingrene på, til tross for det generelle forsamlingsforbudet. Det var Henrik Hosen som tok initiativet og sammenkalte til det første møtet som ble holdt på gamle Fuglset skole. Møtet fant sted den 27. september og det møtte 15 mann, i en alder av 17 år og oppover.  Møtet ble ledet av Leif Kormeseth. Det ble vedtatt at det skulle startes mannskor og Henrik Hosen ble valgt til formann med Jakob Bjørnå, Ingolf Ulleland og Arne Hanssen som styremedlemmer. Slaktermester Alf Hanssen som også var til stede, sa seg villig til å være korets første dirigent. Øvingslokale skulle være på skolen. Økonomi ble også diskutert og det ble vedtatt en startkontingent på kr 3, samt en månedskontingent på kr 1. Den første sangøvelsen fant sted den 3. oktober og det møtte 18 mann. Stemmefordelingen viste at det var god balanse mellom tenorer og basser. Det var nokså kaldt i øvingslokalet og man kunne jo ikke ta av kommunens ved som skulle brukes til oppvarming for elevene, så i tillegg til kontingenten måtte hver mann ha med seg ei vedskie på øvingene! Mange av sangerne arbeidet på Bolsønes verft og koret fikk senere på høsten sangerbenker som gave fra verftet.

 

Den første sangen koret øvde inn var salmen Jesus det eneste, men allerede på øvingen den 17. oktober ba Alf Hanssen seg fritatt som dirigent. Styret tok kontakt med Martin Mauseth, som var en kjent dirigent, og på neste sangøvelse var han på plass. Koret hadde 13 øvinger den siste krigshøsten og på nyåret 1945 kunne koret skilte med 40 medlemmer. Det var derfor et mannsterkt kor som marsjerte gjennom Moldes gater i 17.mai-toget 1945, det største tog noensinne i Molde. Korets første offisielle opptreden var på et sangerstevne 16. juni på Tornes i Fræna. Den 1. juli 1945 ble det holdt en liten friluftskonsert på Fuglset. Det ble sunget 6 sanger til stor applaus fra det fulltallige publikumet som var møtt opp. Det var fredstid og ny optimisme og folk var sultne på underholdning, og Fuglset Mannskor bidro sterkt til det etter hvert blomstrende kulturlivet på Fuglset ved å stille opp på alle slags tilstelninger og å ha egne arrangementer. Aktivitetene var mangslungne. Årlige juletrefester ble avviklet. Rene konserter ble også holdt i kommunelokalene på Kviltorp. Der kunne koret stille med opptil 12 sangnumre og i følge referatene hendte det rett som det var at mange av sangene måtte synges da capo! Koret dro også på små turneer rundt i Romsdal. Da ble det gjerne arrangert dans etter konserten, og det ble langt ut på morgenkvisten før sangerne var hjemme igjen på søndagen. Men det var også andre måter å skaffe penger i korkassa på. Høsten 1952 ble det åpnet skytebane i en garasje. Den var åpen hver kveld og sangerne delte på vaktene. Tiltaket ble en suksess og i 1953 kjøpte derfor koret egen brakke som ble plassert på nedre Fuglset. Der ble det drevet skytebane fram til våren 1955, da brakka ble solgt.